Stiftelsen Prinsesse Kristina av Norge

Foundation

1- Stiftelsen a. Historisk bakgrunn: Prinsesse Kristina, datter av Håkon Håkonsson “den gamle” er en relevant skikkelse i norsk og spansk middelalderhistorie.

Les mer → Hennes reise til Spania i det 13. århundre for å gifte seg med prins Felipe av Kastilja, bror til kongen Alfonso X , “den vise”, er et felles kapittel i begge lands historie. I Håkon Håkonssons saga, skrevet av islendingen Sturla Tordsson kun to år etter kongens død, finnes flere kapitler som handler om denne begivenheten. Sagaen anses som en av de mest troverdige av alle kongesagaene siden forfatteren hadde direkte tilgang til samtidige kilder. I Alfonso X.’s kongekrønike finnes også referanser til denne ekteskapspakten som skulle danne grunnlaget for en direkte relasjon mellom Norge og Spania. Bryllupet fant sted i Valladolid i år 1258. Håkon Håkonsson, en pioner i norsk utenrikspolitikk, pleiet sine kontakter i Europa og hans innflytelse var stor blant andre kongehus på samme tid. På samme måte som Alfonso X hadde vært ansvarlig for en rekke oversettelser av tekster fra latin og arabisk til spansk, lot Håkon Håkonsson oversette en rekke tekster fra fransk og latin til norsk. Begge kongene bidro på denne måten til å berike folks kunnskap om andre kulturer. Det finnes grunnlag til å tro at forbindelsen mellom Norge og Spania hadde sitt opphav på Sorbonne universitetet i Paris. Der hadde nemlig biskopen Peder fra Hamar som siden skulle bli kongens rådgiver studert. På samme tid og ved samme universitet hadde også Sira Ferrant studert. Han var den kastiljanske kongens rådgiver og lederen for det spanske sendebud som dro til Norge for å be om Kristinas hånd til en av kongens brødre. Både spanske og norske historikere har tolket ekteskapet som del av en ambisiøs plan iverksatt av den kastiljanske kongen for å vinne innflytelse i sin kamp om keisertittelen til det tyskromerske keiserdømme. Alfonso mente han hadde rett på denne tittelen siden hans mor, Beatriz av Suabia var datter av den tidligere keiseren. I denne sammenheng var den norske kongen en viktig alliert.

historisk bakgrunn

Prinsesse Kristina, datter av Håkon Håkonsson "gamle" er en viktig skikkelse i norsk og spansk middelalderhistorie. Hans reise ...

Les mer → Hennes reise til Spania i det 13. århundre for å gifte seg med prins Felipe av Kastilja, bror til kongen Alfonso X , “den vise”, er et felles kapittel i begge lands historie. I Håkon Håkonssons saga, skrevet av islendingen Sturla Tordsson kun to år etter kongens død, finnes flere kapitler som handler om denne begivenheten. Sagaen anses som en av de mest troverdige av alle kongesagaene siden forfatteren hadde direkte tilgang til samtidige kilder. I Alfonso X.’s kongekrønike finnes også referanser til denne ekteskapspakten som skulle danne grunnlaget for en direkte relasjon mellom Norge og Spania. Bryllupet fant sted i Valladolid i år 1258. Håkon Håkonsson, en pioner i norsk utenrikspolitikk, pleiet sine kontakter i Europa og hans innflytelse var stor blant andre kongehus på samme tid. På samme måte som Alfonso X hadde vært ansvarlig for en rekke oversettelser av tekster fra latin og arabisk til spansk, lot Håkon Håkonsson oversette en rekke tekster fra fransk og latin til norsk. Begge kongene bidro på denne måten til å berike folks kunnskap om andre kulturer. Det finnes grunnlag til å tro at forbindelsen mellom Norge og Spania hadde sitt opphav på Sorbonne universitetet i Paris. Der hadde nemlig biskopen Peder fra Hamar som siden skulle bli kongens rådgiver studert. På samme tid og ved samme universitet hadde også Sira Ferrant studert. Han var den kastiljanske kongens rådgiver og lederen for det spanske sendebud som dro til Norge for å be om Kristinas hånd til en av kongens brødre. Både spanske og norske historikere har tolket ekteskapet som del av en ambisiøs plan iverksatt av den kastiljanske kongen for å vinne innflytelse i sin kamp om keisertittelen til det tyskromerske keiserdømme. Alfonso mente han hadde rett på denne tittelen siden hans mor, Beatriz av Suabia var datter av den tidligere keiseren. I denne sammenheng var den norske kongen en viktig alliert.

The Chapel of St. Olav

Siden det dukket denne "vakre galskap" for å oppfylle ønsket om en norsk prinsesse, manifestert i middelalderen, har vi lagt merke til ...

Les mer → Hennes reise til Spania i det 13. århundre for å gifte seg med prins Felipe av Kastilja, bror til kongen Alfonso X , “den vise”, er et felles kapittel i begge lands historie. I Håkon Håkonssons saga, skrevet av islendingen Sturla Tordsson kun to år etter kongens død, finnes flere kapitler som handler om denne begivenheten. Sagaen anses som en av de mest troverdige av alle kongesagaene siden forfatteren hadde direkte tilgang til samtidige kilder. I Alfonso X.’s kongekrønike finnes også referanser til denne ekteskapspakten som skulle danne grunnlaget for en direkte relasjon mellom Norge og Spania. Bryllupet fant sted i Valladolid i år 1258. Håkon Håkonsson, en pioner i norsk utenrikspolitikk, pleiet sine kontakter i Europa og hans innflytelse var stor blant andre kongehus på samme tid. På samme måte som Alfonso X hadde vært ansvarlig for en rekke oversettelser av tekster fra latin og arabisk til spansk, lot Håkon Håkonsson oversette en rekke tekster fra fransk og latin til norsk. Begge kongene bidro på denne måten til å berike folks kunnskap om andre kulturer. Det finnes grunnlag til å tro at forbindelsen mellom Norge og Spania hadde sitt opphav på Sorbonne universitetet i Paris. Der hadde nemlig biskopen Peder fra Hamar som siden skulle bli kongens rådgiver studert. På samme tid og ved samme universitet hadde også Sira Ferrant studert. Han var den kastiljanske kongens rådgiver og lederen for det spanske sendebud som dro til Norge for å be om Kristinas hånd til en av kongens brødre. Både spanske og norske historikere har tolket ekteskapet som del av en ambisiøs plan iverksatt av den kastiljanske kongen for å vinne innflytelse i sin kamp om keisertittelen til det tyskromerske keiserdømme. Alfonso mente han hadde rett på denne tittelen siden hans mor, Beatriz av Suabia var datter av den tidligere keiseren. I denne sammenheng var den norske kongen en viktig alliert.

nyheter

Få de siste nyhetene og aktiviteter Prinsesse Kristinastiftelsen i Norge ...

Les mer → Hennes reise til Spania i det 13. århundre for å gifte seg med prins Felipe av Kastilja, bror til kongen Alfonso X , “den vise”, er et felles kapittel i begge lands historie. I Håkon Håkonssons saga, skrevet av islendingen Sturla Tordsson kun to år etter kongens død, finnes flere kapitler som handler om denne begivenheten. Sagaen anses som en av de mest troverdige av alle kongesagaene siden forfatteren hadde direkte tilgang til samtidige kilder. I Alfonso X.’s kongekrønike finnes også referanser til denne ekteskapspakten som skulle danne grunnlaget for en direkte relasjon mellom Norge og Spania. Bryllupet fant sted i Valladolid i år 1258. Håkon Håkonsson, en pioner i norsk utenrikspolitikk, pleiet sine kontakter i Europa og hans innflytelse var stor blant andre kongehus på samme tid. På samme måte som Alfonso X hadde vært ansvarlig for en rekke oversettelser av tekster fra latin og arabisk til spansk, lot Håkon Håkonsson oversette en rekke tekster fra fransk og latin til norsk. Begge kongene bidro på denne måten til å berike folks kunnskap om andre kulturer. Det finnes grunnlag til å tro at forbindelsen mellom Norge og Spania hadde sitt opphav på Sorbonne universitetet i Paris. Der hadde nemlig biskopen Peder fra Hamar som siden skulle bli kongens rådgiver studert. På samme tid og ved samme universitet hadde også Sira Ferrant studert. Han var den kastiljanske kongens rådgiver og lederen for det spanske sendebud som dro til Norge for å be om Kristinas hånd til en av kongens brødre. Både spanske og norske historikere har tolket ekteskapet som del av en ambisiøs plan iverksatt av den kastiljanske kongen for å vinne innflytelse i sin kamp om keisertittelen til det tyskromerske keiserdømme. Alfonso mente han hadde rett på denne tittelen siden hans mor, Beatriz av Suabia var datter av den tidligere keiseren. I denne sammenheng var den norske kongen en viktig alliert.